Om forfatteren
Dimo Raikov er en av de mest likte og leste samtidige bulgarske forfatterne. I tillegg til Bulgaria ble han veldig populær i den franske hovedstaden, hvor han bor med familien sin, og har unike møter med en rekke verdenskjente sinn, blant dem verdsetter han spesielt de med Salman Rushdie, Paul Auster, Nobel prisvinner Toni Morrison, Marc Levy, med den allerede avdøde Umberto Eco og Stephan Hessel, grunnleggeren av bevegelsen "Outrage!", forfatteren David Foenkinos. Med Marc Levy, den mest leste forfatteren i Frankrike, har Dimo Raykov vært en god venn i flere år.
Dimo Raykov ble født 31. juli 1954 i byen Malko Tarnovo, den mest bevoktede av de tidligere Warszawa-paktlandene, som ligger i Strandzha-fjellet, noen få kilometer fra den bulgarsk-tyrkiske grensen.
Uteksaminert gruveskole i Burgas og bulgarsk filologi ved Veliko Tarnovo University "St. St. Cyril og Methodius". I mange år arbeidet han som redaktør i en rekke litterære publikasjoner og nasjonale medier. Blant stillingene han innehar er rådgiver for komiteen for medier og kultur i den 38. nasjonalforsamlingen i republikken Bulgaria, samt leder for "Public Relations" i departementet for arbeids- og sosialpolitikk.
Hans kreative karriere begynte i 1983 med novellesamlingen Stone Staircase, etterfulgt av novellen The Lot (1987) og novellesamlingen The Moment of the Weasel (1989). Han ga også ut romanene "Letters to the Dead Brother" (1993) og "The Boarding House" (1995). I 2008 ble de utgitt på nytt i ett bind.
For ti år siden delte Dimo Raykov tiden sin mellom Sofia og Paris, hvor den kreative frukten var bøkene hans "Paris, mitt Paris…" (2006)), har allerede gjennomgått tre utgaver og rangert blant de 20 mest leste og solgte bøkene i den 20-årige historien til IC "Hermes", "BG emigrant in Paris" (2008) og "55 secrets of Paris" (2009 d.), dannet en unik og nysgjerrig triptyk for lysets by.
Dimo Raikov bor allerede i Paris og ga også ut novellesamlingen "Kastanjer fra Paris" (2011), romanen "Dødens elve eller en historie om opprinnelsen til et hat" (2012), som provoserte så den følelsen av minne vi trenger i dag, "Diagnosis: A Bulgarian Abroad" (2014), som også har en ny utgivelse, og "Blue Hearts" (2015).
Forfatteren er vinneren av en rekke av de største nasjonale prisene for skjønnlitteratur og journalistikk. Den er oversatt i utlandet.
Verkene hans finnes i 15 av de mest kjente bibliotekene i verden.
Nå presenterer Hermes Publishing House Paris - The Joy of Life. Boken er beregnet på de som aldri har vært i Lysets By, samt for de som vil se den igjen.
Om "Paris - livsgleden"
"Hver by har noe, Paris har alt." A. Frankrike
I boken avslører forfatteren hemmelighetene til en av de vakreste byene i verden gjennom øynene til franskmennene selv, så vel som sine egne følelser for Paris og parisernes mentalitet.
Forfatteren går den lange veien fra hjemlandet Strandja til den franske hovedstaden - City of Freedom, Light and Spirit, for å bekrefte ordene til den amerikanske presidenten Thomas Jefferson - "Hver mann har to hjemland - sine egne og Frankrike!".
Boken er en slags «guide» til Paris' sjel og hjerte, den er også et gjennomtrengende forsøk på å få innsikt i franskmennenes folkepsykologi. I over tre hundre sider med tekst, et eventyr og fantastiske bilder, en viktig, om enn veldig liten, del av den enorme og mangfoldige verdenen til en av de største byene på planeten, et av de mest emblematiske landene, et av de mest interessant og frihetselskende det franske folket…
"Paris - livsgleden" er en bok om byen - et symbol på frihet, kjærlighet og lyst, og menneskets rett til å oppleve livsgleden, som ingen kan ta fra ham.
Forfatteren deler for sine mange og trofaste lesere: "Paris - livsgleden…" er min forklaring i kjærlighet til verdens eneste bymenneske, som hver og en av oss bærer i vår sjel og hjerte som et symbol på frihet, skjønnheten og livsgleden.
Det finnes ingen annen bok som den! Fordi hun er helt … Lys! Og varme… Og fordi det ikke finnes noen annen by som den.
I denne kalde og egoistiske tidsalderen er dette ett sted hvor hver og en av dere vil finne et fristed for sjelen deres. Han vil føle lysets kraft, men også den menneskelige livsglede, slik skjebnen har tilbudt oss den. Men også måten vi har laget det på.
"Paris - livsgleden" er en fortelling om menneskets kraft i mennesket, om dets rett til å nyte sine jordiske dager. Og å forlate sin ripe her, på dette syndige, men også store landet vårt…
Snippet
Livsgleden…
Til i dag har jeg aldri sett en annen nasjon som franskmennene, som vet å sette pris på øyeblikkets glede.
En gang foran Notre Dame de Paris snakket jeg med en boms som matet duene nesten hver gang jeg passerte katedralen. Monsieur Pierre, dessverre fant jeg snart ut at denne fantastiske gamle mannen allerede hadde fløyet bort… Han sa til meg slik: "Hvor mye trenger mannen, monsieur - noen smuler… Ja, like mye som " pijon" (det vil si duen…- b. a.)"
En annen av hans kar - Roger, hvis vanlige plass er under "Dobbelt"-broen ved siden av kirken, som jeg allerede har fort alt deg om tidligere i boken, gjentok ofte sitt motto: "Så lenge jeg er i live, da har jeg det bra!""
Ja, det er ingen annen by i verden hvor man kan føle spenningen ved å være i live med hver fiber i kroppen sin!
På en solrik dag på Notre Dame-broen, ved siden av rådhuset, var jeg innom en gruppe musikere. De var mestere, en svart kontrabassist spilte spesielt godt. Jeg ventet på pausen og snakket med ham - det viste seg at Monsieur Faris Smith kom fra Amerika, han hadde en god jobb der, alt var "ok"… Og han fikk nesten fem ganger lønnen… Og her han lekte på gaten! Og da jeg spurte ham hvorfor han bestemte seg for å komme og bo i Paris, så han på meg med overraskelse: "Monsieur, i mitt hjemland tjente jeg virkelig flere ganger mer, men jeg kom til å bo her fordi … - og mannen stirret på meg igjen, før du fortsetter – … fordi, hvordan kan jeg fortelle deg at det er uforklarlig. Det er rett og slett ingen annen by i verden som Paris. Spesielt for kunstneren. Paris anklager meg…”
Ja, Paris lader…
Og her er vi
Energien…
Blant alt annet fort alte bomsen Roger også dette:
– Den beste måten å bli kjent med Paris på er gjennom… føttene dine. Da vil du fullt ut føle pulsen til byen min, dens energi, styrke og ømhet…
Og vennen min viste seg å ha rett - dette så jeg selv. I flere dager, i måneder, kjempet jeg for å oppdage hemmeligheten bak denne allestedsnærværende energien. Og endelig ser det ut til at jeg har oppdaget magien.
Paris vil ikke skremme deg med enorme, fantastiske bygninger, her vil du føle minne over alt, her er det en oppgradering av stein på stein.
Og denne følelsen kommer upåklagelig, som av seg selv - du vil bli overrasket når du innser at bygningen foran øynene dine er flere hundre år gammel - den ser så bra ut, fra innsiden kan du høre latteren og praten om innbyggerne.
En spasertur gjennom Cite (Ile de la Cite), det vil si den eldste sentrale delen av Paris, innrammet av de to grenene av Seinen, vil fordype deg i den tidløsheten som vi, som kom midlertidig til dette verden, så sjelden vi føler.
Jeg husker hvordan jeg en vakker dag, lei av å gå, bare tok av meg skoene instinktivt og gikk barbeint langs en av avenyene ved Seinen.
Å, det var virkelig lykkelige øyeblikk. Å berøre med føttene skitten, Paris-landet… Å føle, absorbere den berømte parisiske energien…
Og så tenkte jeg på det - hvorfor egentlig i Sofia, og i Moskva, for eksempel, er det så enorme marmorfortau, fliser, men ikke her, i dette rike landet?
Er franskmennene dumme? Selvfølgelig ikke. De holder rett og slett fast på det naturlige, til ikke-vold over naturen – noe som vi, underlagt sosial arkitekturs megalomani i så mange år, har neglisjert. Og selv i dag ignorerer vi…
Du trenger ikke å lure nykommeren, forvirre ham med gigantiske, anstrengende bygninger og kalde marmorganger…
Enkelt – skitt og små steiner… Enkelt – livet…
Og når du går på denne mest vanlige og mest naturlige, liv-luktende jord, når alt rundt deg, og i deg selv, er så varmt, begynner du allerede å forstå, faktisk, en av de største hemmelighetene i Paris – det er her innbyggerne henter sin paniske energi for å leve og vinne, det er her de tar styrken til å leve ekte, ærlig og hederlig.
Ja, fra denne ellers upretensiøse og vanlige fingeren til den ekstraordinære byen…
Det er ingen marmor, ingen granitt – det er jord, varm, dampende, liv-luktende jord…
Det er et naturlig, ikke-påtrengende overløp av energi fra henne, vår moder jord, til dere mennesker som har kommet midlertidig inn i denne verden…
Og her vil du tillate meg å gi deg et råd - gå langs Champs-Elysées, Tuileriene eller Luxembourghagen, eller avenyene langs Seinen - gå, pust med brystet fullt.
Så stopp, sett deg på en av benkene som er rene som et speil, ta av deg skoene og sokkene… - nei, ikke bekymre deg for at noen skal se deg, det imponerer ingen her, og berør med dine bare føtter dine føtter henne, modertåen…
Og da, jeg er sikker på det nå, vil du hoppe opp, skåldet av elektrisiteten du føler flyter over fra den myke, varme, vibrerende jorden og legger seg inni deg… Og fortsatt vil du føl noe annet - du vil føle hennes majestet Lyset - ja, det parisiske lyset som du spurte så mye om for en stund siden hvor og hvordan det kommer når du ser på Notre Dame de Paris, Sacre Coeur…
Her er hemmeligheten, den store hemmeligheten til Paris - det er ingen annen by i verden hvor det er en slik spillover, et slikt "ekteskap" mellom jord, vår vanlige jord og himmel - universets himmel. Og mellom dem - skitten og himmelen, er han, mannen, han - pariseren… I dette tilfellet er det dere, leserne av denne boken min…
Og så - etter å ha rørt en av de største hemmeligheter i Paris - fordyper du deg i en annen, bedre og mer menneskelig verden, som du sannsynligvis ikke har rørt på lenge…
Faktisk, gå så mye som mulig. For å oppleve en annen hemmelighet i Paris…
